Sutring?

Jeg brakk armen for et par dager siden, og attpaatil har jeg hodepine. Dermed kunne jeg ikke delta paa Statsstevne i langrenn. Ble likevel med til Minocqua, hvor det ble avholdt. Relativt koselig. Mulig jeg ble forelsket(i fyren jeg nevte i en tidligere postet blog), men jeg forsetter "nei, Hanne, du driter i fyren, og dessuten er han opptatt"-propagandaen , og den fungerer tidvis, sett bort fra naar "driter vel i om han dame"-tankene dukker opp. Tror ikke jeg burde inngaa et ekteskap, med mindre moralen bedrer seg over et par aar.

Uansett, jeg har jaevlig lyst paa is.

Og jeg misliker Valentines day. (Nei, ikke grunnet overnevte, men med tanke paa den ekstreme kommersialiseringen av dagen. Dessuten: jeg syntes ikke at ekteskapskontrakter noedvendigvis er saerlig romantiske. Derfor ser jeg ingen grunn til aa feire at en prest ektet folk ulovlig). Ei heller ser jeg en grunn til at man skal kjoepe en valp til sin kjaere som et tegn paa prissettelse, hvilket den lokale avisen reklamerer for. Hallo? En hund! "Nei guri, for en overraskelse. Takk. Naa maa jeg bare betale vaksiner, vetrinaer, klipp og mat, for ikke aa snakke om at jeg konstant maa vaere tilgjengelig for den. Omtenksomt av deg aa ta det valget for meg".

Hodepine. Is. Vil gaa paa ski. Jeg kommer til aa bli feit over den neste maaneden, da det er vanskelig aa trene. Og ikke minst sutrete. Jeg kommer til aa avslaa fyren som ville spise middag med meg. Litt fordi en sutrete, smaalubben Hanne ikke er saerlig attraktivt, men mest fordi det er vanskelig aa spise saerlig grasioest med en arm.